reisebloggen

Da har vi endelig vært på vår første reise, som endte opp i Kristiansand. Turen gikk ikke akkurat som planlagt. Her er hva som skjedde:

Klokken 15.00 på fredag bestemte vi oss for et reisemål - Lillesand. Planen var å besøke det som er kåret til Norges fineste skjærgård. Vi var ikke sene med å booke hotell, bake 16 små pizzaer og kaste oss rundt for å få med oss det vi trengte - innkludert stormkjøkkenet vi aldri brukte. Klokken 17.30 satt vi klare på Bangeløkka og ventet på bussen som skulle gå 17.40.



 

Siden bussturen skulle vare i litt over fire timer, sovnet vi etter to og en halv time med bare latter. Vi våknet av stemmen til bussjåfåren som sa over høyttalerne "Neste stopp, Hånes-krysset". Altså to stopp etter at vi egentlig skulle av... Ettersom vi ikke så et eneste hotell da bussen stoppet på Hånes-krysset, bestemte vi oss for å sitte på helt til Kristiansand, hvor vi var sikre på at vi ville få et sted å sove. Det viste seg og ikke være så lett...
Det skulle nemlig være A-ha-konsert i byen, noe som førte til at de fleste hotellene var fullbookede, noen til og med overbooket.
Klokken 23.00, da vi hadde vært innom seks hoteller, fant vi ut at vi skulle gå tilbake til det første hotellet vi hadde vært - Scandic.







Vi la oss med en gang vi fikk sjekket inn, ettersom vi begge var veldig slitne etter reisen.
Neste dag ventet en supergod forkost på Egon.















På grunn av at det bøttet ned, hadde vi dessverre ikke mulighet til å utforske byen så mye som vi hadde håpet på, fordi vi selvfølgelig ikke hadde tenkt på å ta med oss regntøy! Allikevel rakk vi å stikke hodet innenfor noen butikker, se på den flotte domkirken og spise på cafè Geheb. 



















Etter en superkoselig dag i Kristiansand var det på tide å dra hjem igjen. Da vi skulle til og vise fram billettene våre på bussen, hadde vi selvfølgelig klart og rote bort den ene. Jippi...
Heldigvis var bussjåføren så grei at han lot oss begge sittepå. 
Siden vi hadde en så utrolig reise i helgen, blir det mest sannsynelig en tur til Kristiansand i sommer også!

- Ina & Charlotte

Har du noen gang tatt med deg tre par kjoler og høyhelte sko for så å gå ut i skogen og ta bilder? Nei? Tenkte oss det. Nå har du vel sikkert skjønt hva vi har brukt dagen til, så vi slipper å fortelle deg det. I stedet kan du heller ta en titt på resultatet fra vår lille fotoshoot.































- Ina & Charlotte

Varg Veum har roet ned livet med sin nye kjæreste, Karin, og fått seg fast jobb som lærer. Men idyllen varer ikke lenge. Varg får et brutalt møte med fortiden da hans bitre fiende "Kniven" slipper ut av fengsel, innbitt på å hevne seg på alle dem som fikk ham dømt for drapet på en tenåringsjente. Snart er Varg viklet dypt inn i en sak der han må ta et tøft oppgjør med sin egen samvittighet; var han selv egentlig uten skyld i jentas død?
Den eneste som vet svaret er Kniven, og for ham gjelder kun èn ting: å la Varg få smake sin egen medisin.

Skriften på veggen er en film som virkelig er verdt å få med seg denne høsten. Det oppstår et innviklet drama, og spenningen holder seg gjennom alle de 89 minuttene.
Selv om Trond Espen Seim gjorde det, som forventet, stråleden i rollen som Varg Veum, synes vi kanskje at noen av skuespillerne i de mindre rollene kunne ha gjort en bedre jobb. Etter vår mening burde filmen også vært lengre, ettersom man får vite lite om noen av gåtene i det store kaoset. Allikevel sitter vi igjen med et veldig positivt helhetsinntrykk. Historien i filmen har en jevn flyt, og hodet bobler av spørsmål som vi underveis får svar på. Musikken, lyset og scenene gir filmen et dystert preg, som medførte at hårene reiste seg. De små stereotypene er med på å skape et mer virkelig inntrykk. Fra filmen begynner sitter du ikke lenger i kinosalen, du er del av handlingen på lerretet.



- Ina & Charlotte

Tidligere i et innlegg har vi kommet med en påstand om at Pigen har Drammens beste iskaffe. Ikke alle var enige i dette.  "må nesten skuffe dere å si at iskaffen er best på magasinet , kaffe koz -kafeen over mcdonalds :)) der lager de iskaffen med blender ikke som på pigen." fikk vi som kommentar. Siden vi ikke hadde smakt denne iskaffen før, syntes vi det var rett og rimelig at vi dro ned til byen for å prøve den ut, og kanskje revurdere meningen vår.
En stor forskjell er at de, som sagt i kommentaren, lager iskaffen med blender, noe som utgjør at halve koppen er fylt med skum. Det er heller ikke isbiter i iskaffen ettersom de er helt knust i blenderen. Smaken er allikevel god, men kan nok ikke måle seg med Pigens fyldige iskaffe. Smaken er som baken, delt i to, men i vår kåring er fortsatt Pigens på toppen!


Kafe Koz.

- Ina & Charlotte

Jeg ligger på gulvet. Kjenner smerten som sprer seg rundt i hele kroppen. Blikket mitt slår ned på min høyre arm, som ligger livløs i en dam av blod. Hvordan kan det ende slik? Jeg krøller meg sammen i fosterstilling. Kroppen min skjelver, og jeg braser ut i gråt. Smerten går i rykk rundt i kroppen parallelt med hikstene. Ordene du har sagt betydde så altfor mye. De gjorde meg blind, ute av dømmekraft. Det er ordene som har fått meg hit. Hit på det kalde baderomsgulvet. Alene.

Alt startet en sommerkveld i fjor. Vi hadde havnet på samme fest ettersom vi hadde felles bekjente. Oppmerksomheten min var rettet mot deg hele kvelden. Smilet ditt fikk det til å gå varmt gjennom meg. Den hese latteren din gjorde bena mine til gelé. Øynene dine som lyste av ærlighet, fikk meg til å ville holde rundt deg og aldri slippe. Kjærlighet ved første blikk hadde fått en ny betydning.

Minnene fra kvelden gjør vondere enn kuttene i armen. Jeg sleper meg bort til speilet. Øynene som møter meg er blodsprengte og ukjente. Det lange, blonde håret som for bare ett år siden alltid hadde vært stelt, var nå kort, svart og bustete. Jeg faller ned på gulvet igjen. Har ikke lenger krefter til å holde meg oppe.

Vi byttet telefonnumre den kvelden, og du ringte allerede neste dag. Det skulle være en ny fest dagen etter. Du ville ha meg med. Uten å spørre om hvor festen var eller hvem som kom på festen svarte jeg ja. Antrekket ble bestemt bare noen minutter etter at røret ble lagt på. Jeg skulle ha på meg den korte, svarte kjolen min med paljetter. Den fineste jeg hadde.

Presis klokken syv hadde en hvit, rusten Opel rullet opp i gården. Jeg var så spent da det ringte på døren. Fikk kjolen meg til å se feit ut? Hadde jeg sminket meg for mye? Klam i hendene og med sommerfugler i magen fikk jeg etter hvert mannet meg opp til å åpne døren.

Jeg må bite tennene sammen når jeg tenker på det. Smilet i ansiktet ditt da jeg åpnet døren sitter fast i hodet mitt. Tatovert. Tatovert og kan aldri fjernes. Jeg finner kniven. Lar den gli over huden på innsiden av høyre armen. Dypere denne gangen. Blodet strømmer ut fra kuttet, og drypper ned på den tidligere hvite blusen min. Jeg lukker øynene. Ligger stille og kjenner hvordan den deilige smerten sprer seg fra armen og ut i resten av kroppen.

Festen var i et stort, hvitt hus ved stranden ikke lengre enn ti minutter unna. Gjestene så ut til å være en del år eldre enn meg, og mange drakk alkohol. Du spurte meg om jeg drakk, og jeg hadde svart ja. Det var ikke sant. Da du kom bort til meg med sprit, hadde jeg takket nei. "Kom igjen", hadde du sagt, og kysset meg på munnen, "Det er ikke noe farlig!" Jeg tok en slurk. Og enda en. "Det er visst ikke noe farlig!" hadde jeg tenkt, og fortsatte helt til jeg plutselig ble kjempedårlig.

Jeg ligger med kramper. Kulden fra de blå flisene på gulvet har sakte begynt å bli overført til kroppen min. Hvorfor hadde jeg sagt at jeg drakk? Jeg var jo ikke gammel nok engang. Når jeg kjenner etter, kan jeg fortsatt føle leppene dine mot mine. Kysset hadde gjort noe med meg, akkurat som ordene du hadde sagt senere.

Resten av kvelden ble fjerne klipp jeg ikke kunne huske. Allikevel ble jeg med på flere fester. Fester der hele poenget var å drikke seg full. Det ble en del av hverdagen min. På festene fikk jeg flere kyss, og jeg ble mer og mer forelsket for hver gang.

I midten av februar skulle du ha meg med på nok en fest. Jeg var blitt vant til å feste og det tok meg ikke lang tid å ordne meg. Da vi ankom huset vi skulle være i, ble jeg skeptisk. I motsetning til tidligere, var huset gammelt og lå i et fattig strøk. Veggene så ut til å kunne dette fra hverandre når som helst, og det luktet en blanding av søppel og krydret mat. Uten å si noe ble jeg med deg inn. De få menneskene som var der var tydelig ruset. Du tok fram noe fra lommen. Pulveret i den lille plastikkposen fikk meg til og kaldsvette. Jeg ble stiv i hele kroppen. Du ville ha meg til å prøve. Jeg nektet. Så kom ordene. De tre ordene som fikk alt til å gå galt. Jeg elsker deg. 

Ordene er som et lydopptak i hodet mitt. Et lydopptak som blir spilt om og om igjen. Den dype stemmen din ber meg la være i det jeg igjen legger kniven på innsiden av høyre armen igjen. Kniven glir lett gjennom huden, og lager et dypt kutt. Enda dypere enn det forrige. Blodet er som silke mot huden min. "Vakkert!" tenker jeg.

Jeg mistet kontrollen over kroppen min. Så lite pulver, men så stor effekt.  Jeg visste at det jeg gjorde var galt. Selv om jeg hadde følt meg presset, hadde jeg hatt et valg.  Et valg der jeg tok feil beslutning. Det ene førte til det andre, og verre ting enn pulver fylte hverdagen min. Livet var prisen jeg måtte betale for det jeg holdt på med, det visste jeg. Allikevel følte jeg en slags lykke idet hver sprøyte ble satt. Dessverre en nokså kortvarig lykke.

Smerten når et høyere nivå. Jeg ligger rolig og ser på blodet som renner forsiktig mellom sprekkene på flisene. Jeg puster tyngre, men jeg er ikke urolig. Gulvet er hardt. Jeg kan ikke reise meg, har ingen krefter igjen. Ligger og venter på å dø. All ventingen gir meg tid til å tenke. Tenke på alt som gikk galt. Tenke på alt som kunne ha vært fint, alt jeg kunne valgt annerledes. Men det er for sent.

For en uke siden sa du ditt siste ord. "Stopp" sa du. Jeg prøvde virkelig, men det ble for tøft. Kroppen min var altfor vant til dopet. Jeg var for svak. Jeg var ingenting uten deg, bortsett fra en mislykket narkoman i tenårene. Var nødt til å stoppe. Ikke med sprøytene, men med livet. Jeg måtte stoppe og leve.

Smerten har nådd et punkt der jeg vet at jeg ikke er i stand til å takle den stort lenger. For siste gang griper jeg tak i kniven. Stikker den på innsiden av håndleddet. Presser den dypere. Kroppen min rister. Hodet faller hardt i flisene. Jeg rekker å kjenne en intens smerte før øynene mine faller igjen. For godt. 

Er du en av de som elsker å sove lenge om morningen, men også vil få litt frisk luft? Det er i alle fall vi! Da vi våknet i dag og solen skinte inn gjennom vinduet, flyttet vi derfor like gjerne sengen ut på terrassen. Da fikk vi både i pose og sekk.
Med en så flott start på dagen, kunne vi ikke ødelegge den med en tørr brødskive med svett gulost til frokost. Så vi lagde vår favoritt som både er sunn, god og enkel - smoothie og havregrøt à la Ina og Charlotte.


Frokost på sengen.


Havregrøt à la Ina og Charlotte.


Smoothie!


Bursdagsgutten!

- Ina & Charlotte

Vi vil begynne reisebloggen med å oppleve vår egen hjemby, Drammen. Det vi ønsker er å informere dere om hva man bør gjøre, og det man kanskje bør unngå å gjøre her. Allerede i dag startet vi med å gå på en kafè, Pigen, og bestille take away fra Bit for bit.

Pigen:
Pigen er antageligvis den mest populære kafeen blant ungdommer. Dette er ikke uten grunn! Vi har selv latt oss sjarmere av denne koselige møteplassen, og vi kan vel kalle oss for stamkunder.
Er du like glad i iskaffe som oss? Pigen har byens beste - etter vår mening. Etter en lang dag med shopping kan det være deilig å sette seg ned blant leende mennesker, hyggelig personale, levende lys og et komfortabelt interiør. Passer perfekt for shoppoholikeren, barnevognsmafiaene, buisnessmøter, veninneprat og fest om kvelden!
Er du i Drammen - ta deg en tur innom Pigen!






Fra et Pigen besøk tidligere denne måneden.

Da vi satt og drakk iskaffe på Pigen i dag, begynte det plutselig å styrtregne, lyne og tordne! Ettersom det ikke ga seg, og vi var nødt til å dra vidre, spurte vi servitøren om vi kunne få et par plastposer. "Vi har bare søpleposer", var svaret vi fikk, og vi ble da løpende rundt i byen med søpleposer over hodene våre.





Bit for bit:
Som vi allerede har fortalt, tok vi en ameikansk en, og bestilte take away. Det er ikke første gang vi har kjøpt fra Bit for bit , og vi blir aldri skuffet! 
Du får kjøpt mat fra hele verden - asiatisk, mexicansk, spansk, kreolsk, norsk, russisk, italiensk og indisk. De gangene vi har vært der, har rettene blitt lagd av en utrolig søt og hyggelig dame på kun 10 minutter!







- Ina & Charlotte

Ina skriver:
I feriene er det nok mange som drar til de typiske feriestedene, som shoppingturer til London, til eksotiskeThailand eller til klassiske Spania og Hellas. Alle er supre steder å reise, men det er nok ikke så mange som tenker over at Sveits faktisk kan være et like godt alternativ.

Jeg har selv vært i Sveits, mest fordi jeg er 25 % Sveitsisk. Jeg ble utrolig overrasket over hvor spennende ferie det ble, med mye variasjon. Det var både strand og fjell, by og land!

Da vi kom til Sveits, leide vi en bil for å få opplevd både kjente og ikke fult så kjente steder. Når man reiser slik uten å vite hvor man ender, opplever man så mange koselige steder man ikke ville vært i nærheten av å finne ellers!



I nesten alle byene vi var i, fantes disse søte markedene. Oss jenter i mellom; så er smykkene fantastiske!
Det var bare en negativ ting. Det var at mange musikere gikk rundt og spilte fra en lirekasse. Koselig til å begynne med... men etter noen timer  med de samme tonene...